torsdag 26. mai 2011

Analyse av "Kaninbyen" - Arild Rein

Kaninbyen
“Kaninbyen” er ein roman skriven av den norske forfattaren Arild Rein, og utgjør den siste boka i “Stavangertrilogien” saman med “Hundedagene” (1998) og “Grisekoret” (2001).
Arild Rein er fødd i 1960 i Stavanger, og blei i 2008 kåra til Stavanger Europeiske Kulturbys Forfattar med boka “Kaninbyen” av befolkninga i Stavanger. Trilogien beskrives som eit portrett av Stavanger og byen si underside frå 1970-åra og fram til 2004.

Handlinga går over eit tidsrom på omtrent eit par veker, og alt skjer i Stavanger. I romanen får me eit innblikk i livet til hovudpersonen Jonny Roxmann. Jonny jobba tidligere som politimann, men etter å ha blitt dømt for hallikvirksomheit flyttar han inn i ein kolonihage som han ein gong arva av faren sin. Jonny har alt han treng, og lev eit avslappa liv. Han får alt han treng gjennom forsikringssvindel, stålen mat, og andre småtjuveri. Gladmatfestivalen nærmar seg, og Jonny har planar om å tene nokon raske tusenlappar på å selje bakte poteter til fulle folk. Jonny er lei av Stavanger, og målet hans er å skrape saman nok pengar til å stikke derfrå og rømme til Thailand. For å få dette til må han skaffe seg hjelp ved å stele varer og pengar frå kjente. Jonny innleder eit romantisk forhold til asiatiske Kim, og til hans eigen forbausing utviklar han følelsar for ho. Seinare i boka finner me ut at Kim driv med menneskesmugling. Boka gir oss hovudsakleg innblikk i tankar Jonny har om oljebyen Stavanger, Gladmatfestivalen og hans syn på korleis samfunnet fungerar.
Jonny har ein veldig kynisk og pessimistisk tankegang, og prøver alltid å finne den enklaste løysinga på ting.
Han meiner at Stavanger er eit tomt eggeskal og alle menneska som bur der er idiotar og verdilaust søppel. Gjennom hovudpersonens meiningar finner me ut at “Kaninbyen” er ein kritikk til samfunnet i Stavanger. Me er eit samfunn utan innhald – derfor det tomme eggeskalet. Han meiner menneska som bur der er idiotar fordi me ikje sett pris på rikdommen me har fått frå oljen. Dette gir oss eit dårleg inntrykk av ein ellers så vakker og levande by.

Personleg synes eg at boka er heilt grei. Etter kvart som eg kom eit stykke ut i boka, forsvann den raude tråden for meg. Eg følte ikkje samanhengen i boka, og spenningskurva var relativt låg gjennom heile teksten. Det blei vanskeleg og konsentrera seg mens eg las fordi det rett og slett blei så kjedeleg når eg hadde vanskeligheter med å finne den raude tråden. Banning er noko som går mykje igjen i boka, noko eg synes er litt i overkant overdriven sjølv om han er der som eit virkemiddel for å understreke poeng. Eg synes at ved å bruke så mykje banning i historia mister orda på ein måte krafta si ettersom banninga tar all oppmerksomheita. På den andre sida er boka veldig gøy å lese fordi eg kjenner igjen miljøet og landskapet ettersom Stavanger er min heimby.
Gladmatfestivalen og Eiganes kolonihage for eksempel, er noko dei fleste av Stavangers befolkning har høyrt om. Boka inneheld også ein del humor, noko som “lysnar” opp det ellers så dystre inntrykket me får av omverda gjennom Jonnys auge. Alt i alt ei kjekk bok, men for overdriven personleg på grunn av alle banneorda, og måten han kritiserer Stavanger på alle områder.  




Kjelder:
Internett:
Aftenbladet.”Kaninbyen”. Lokalisert 15.04.11

Bok:
- Kaninbyen. 2004. Bokforlag: Det Norske Samlaget. Forfatter: Arild Rein. 

fredag 25. mars 2011

Rapport

I de tre siste ukene har vi jobbet mye med CV, søknad, mikronovelle, og rapporter. Vi har også jobbet med lover og regler om hvordan man skal oppføre seg på Internett, og hva man kan publisere eller ei og hvordan. I begynnelsen lærte vi om hvordan vi skulle skrive en profesjonell CV som vi skulle late var 15 år frem i tid, og i tillegg hvordan en skikkelig søknad skal se ut. Deretter opprettet vi blogg, og skrev vårt første innlegg som var om digital kompetanse. Her lærte vi en del om hva som var lov å publisere på nettet, og hvilke følger ulovlig publisering kunne ha. Vi lærte om hvordan vi skulle oppgi kilder til eventuelle bilder vi valgte å ha med på innleggene våre.

Etterpå skrev vi et innlegg på bloggen hvor vi publiserte mikronoveller. Mikronoveller er noveller som består av seks ord, men likevel sier mye mer enn man skulle trodd.

Vi er nå på vår siste uke i prosjektet, derfor denne rapporten. Vi fikk oppgave i å skrive en rapport om hva vi har gjort de siste ukene i norskfaget og hva vi har lært. Det å opprette en egen blogg var ganske interessant, men det er ikke noe jeg kommer til å fortsette med for meg selv foreløpig. Det er en tidskrevende hobby i tillegg til at man kanskje blottlegger litt for mye av privatlivet sitt for andre. Dessuten er det ikke av min interesse.

Alt i alt har jeg lært mye, spesielt om hvordan jeg skal skrive en skikkelig og tiltalende CV og søknad. Det har vært tre interessante uker og jeg har lært mye nyttig ;)

Polar+Bears+in+Trondheim
Image: 'Isbjørn
http://www.flickr.com/photos/18881454@N00/398920518



- Charlotte

mandag 21. mars 2011

Mikronovelle

"Verden tas over"

Illuminati er alt. Alt er Illuminati. 

rainbow+eyeshadow+ben+nye+and+m.a.c.
Image: 'Great Seal of the US
http://www.flickr.com/photos/90721168@N00/124478299

______________________________________________________________________________
"En bondes dagbok"

Plog. Noe alle har bruk for.

The+Field
Image: 'Old Plough
http://www.flickr.com/photos/33745415@N00/5479829550

______________________________________________________________________________
"Emo 3"

Ett kutt her. Ett kutt der.

%28NO%29+Forest+cut
Image: 'Stitch
http://www.flickr.com/photos/24044669@N07/3260982564


Digital kompetanse

Digital kompetanse er kunnskaper som trengs for å kunne ta i bruk digitale medier. Digital kompetanse kreves også for å ta i bruk digitale verktøy blant annet. Det finnes flere regler om hva som er lov og hva som ikke er lov å legge ut på nettet. Blant annet at man har ikke lov å stjele bilder fra andre uten at man har tillatelse fra dem, og man kan heller ikke kopiere tekst uten å oppgi kildene som er brukt.  Hvis man stjeler bilder og tekst fra andre uten lov kan man risikere å bli straffet for det blant annet ved bøter og i verstefall fengsel. 

Personlig har jeg ikke blogg, men jeg er klar over at man ikke bare kan kopiere og bruke et bilde som er privat uten å spør om tillatelse, og hvis man har tillatelse, oppgi hvor jeg fant bildet. 



Bilde: Ciber Cafe
http://www.flickr.com/photos/70321513@N00/95757299



- Charlotte